Tag Archives: Janne Haaland Matlary

Den uinteresserte professoren

Det er dårlig bruk av arbeidstiden å undergrave sitt eget fag. (Kommentar i Dagbladet, 5.5.12)

STATSVITENSKAPEN tok en pussig vending denne uka, takket være professor Janne Haaland Matlarys analyse av hvordan fagfeller bør forholde seg til det ideologiske tankegodset Anders Behring Breivik har sitert og brukt. «Det er dårlig bruk av arbeidstiden å stille opp med en seriøs analyse av noe som er så primitivt», sa Matlary i et intervju med Klassekampen. Man skulle nesten tro hun var feilsitert, men i en artikkel professoren nylig skrev i Vårt Land finnes den samme ideen om Breiviks skriverier: «Her er ingen kunnskap om verken politikk eller historie, bare et patetisk forsøk på å være noen og bli kjent i verden. Fra et statsvitenskapelig ståsted og for historikere er det ingenting relevant å si.»

MÅ EN TERRORISTS skrifter henge på greip og være godt skrevet for å bli tatt på alvor av historikere og statsvitere? Skal de være fagfellevurdert i henhold til tellekant-reformen? «Det er ikke empirisk belegg for noe av det han hevder», doserer Matlary. Skulle man lagt det kriteriet til grunn, må man avslutte forskningen på mange ekstremistiske bevegelser. Forestillinger og overbevisninger kan være absurde og innbilte, men likevel ha dødelig slagkraft, så lenge mennesker lar seg motivere av dem. Som mange har påpekt, senest Øyvind Strømmen i en god artikkel i denne ukas Morgenbladet, er det heller ikke slik at Breiviks politiske galskap er noe han er alene om. Ingen bør late som at de vet nøyaktig hva som motiverte Breivik til å begå sine grusomme handlinger. Men at en professor i statsvitenskap påstår at det «ikke er noen som tror at det finnes en muslimsk invasjon av Europa», er i beste fall naivt.

JANNE HAALAND MATLARY synes det er for mye rask synsing i Breivik-saken. Institutt for statsvitenskap burde jo være et naturlig sted å lete etter en motvekt til dette, men Matlary har kommet til den motsatte konklusjonen. Fagfeller som sier noe offentlig, gjør det for å «skinne litt», skriver hun. Slik forsøker professoren tilsynelatende å gjøre sitt eget fag irrelevant. Hadde det ikke vært for statsvitenskap-stipendiat Anders Ravik Jupskås, som nettopp kan en hel del om det ideologiske universet Breivik har hentet materiale fra, hadde hun kanskje lykkes. I tillegg har utenlandske representanter for statsvitenskap vært på besøk i Norge denne uka, med et mer brukbart syn på hvordan kunnskap om politisk teori og historie kan bidra til forståelse. Yale-professor og statsviter Seyla Benhabib var invitert til Universitetet i Oslo onsdag for å holde den årlige Arena-forelesningen. Hun tok for seg kosmopolitismens utfordringer i dagens Europa, og viste til hvordan Breivik, og mange med ham, dyrker myten om at Europa egentlig tilhører folk av «kristen opprinnelse», blant annet i alt snakket om beleiringen av Wien i 1683, som tittelen på manifestet, «2083», er en henvisning til. Myten tar ikke høyde for den komplekse kosmopolitiske virkeligheten som faktisk har preget kontinentet.

PROFESSORENS EKSEMPEL er ikke viktig fordi det viser at Breivik «tar feil». Det er viktig nettopp fordi denne ideen ikke er noe Breivik har funnet på selv, den er en drivende kraft i mange miljøer – også i et underlig samrøre med Ringenes Herre-symboler, konspirasjoner om politiske eliter og hat mot indre fiender. Man bør kunne forvente at institutt for statsvitenskap i Oslo bruker mer av arbeidstiden på disse forestillingene framover, ikke mindre.

Reklamer