Ingen utenrikssak fra kontinentet dette – men Norge er jo som kjent et land i Europa, så det får gå.
Fremskrittspartiet holder koken som misnøyens fanebærer.
Foajeen på Det Norske Teatret var pyntet med Frp-ballonger. Ved inngangen solgte blide Frp-ere CD-en «Politisk ukorrekt». Det var en oppsetning på Det Norske Teatret helt utenom det vanlige. Der publikum tidligere i år har latt seg imponere av Jon Fosses «Andvake», sto Fremskrittspartiets «Valgvake» på programmet. Regi: Partisekretær Geir A. Mo. I hovedrollene: Siv Jensen og Carl I. Hagen.
Fremskrittspartiets manus denne valgkampen dreide seg fra starten av om å lansere Siv Jensen i rollen som statsministerkandidat. Frp i regjering for første gang! Selv om ikke så mange egentlig trodde på det, fikk planen enorm oppmerksomhet. Det var Siv mot Jens. Så sank meningsmålingene.
Geir Mo, partisekretær siden 1994 og mannen bak store deler av Fremskrittspartiets kodebok, var tidlig ute på Det Norske Teatret. Han snakket villig om de andre partienes «svertekampanjer», men vissheten om at det er dette som opprettholder partiets eksistensgrunnlag, gjør at irritasjonen aldri blir helt overbevisende: Carl I. Hagen var i storform på valgvaken da han fikk vært forbanna på mediene og de andre partiene: «Vi blir mobbet og hundset! Jeg har aldri sett makan til hets!», sa Hagen, før han steg opp på podiet med tomlene hevet.
Fremskrittspartiet har i enda større grad enn tidligere vært den altomfattende misnøyens parti, underbygget av et enestående slagord: «Du kan ikke klage hvis du ikke stemmer.» Enda mer talende er et retorisk spørsmål partiet har stilt på valgmateriellet: «Hvor ofte har ikke du vært forbanna de siste fire åra?» Nå kan partiet se fram til å bygge videre på at i underkant av en fjerdedel av velgerne i «verdens rikeste land» er forbanna på dårlige veier og kriminelle utlendinger.
I valgkampens siste akt kjørte partiet hardt på det siste, slik mange hadde spådd: Asyl- og flyktningpolitikken ble skjøvet fram med helsides annonser med Siv Jensen som patriot i passkontrollen på Gardermoen.
Det dramatiske høydepunktet kom med utspillet om at vi i Oslo «ser en flom av kriminelle asylsøkere som selger dop og voldtar jenter uten grunn.» Eller som Geir A. Mo forklarte på valgnatta: «Støtet i alle valgkamper må komme på slutten. Det vet vi».
For Fremskrittspartiet sier at folk flest skjønner hva Jensen egentlig mener, og dessuten kan det ikke være slik at det er rasistisk å si det som det er. Og Arbeiderpartipolitikere som Jan Bøhler og Rune Gerhardsen har hørt etter.
I 1993 stemte 6,3 prosent Fremskrittspartiet, i 1997 var andelen 15,3 og i 2001 14,6. I natt lå de over rekordresultatet fra 2005. «Å bygge et statsbærende parti er ikke gjort på en dag», forklarte partisekretæren da målingene vippet mot rødgrønt flertall. Og da Siv Jensen ankom valglokalet, til tonene av partisangen «Steg for steg», var hun en stolt hovedrolleinnehaver. FrP har ikke dårlig tid.
Neste oppsetning på Det Norske Teatret tangerer dessuten Fremskrittspartiets håp. «Du skal få en dag i mårå» har premiere 8. oktober.
Dagbladet, 15.9.09
Kontinentale vaner 