Hvem har ansvaret for at flyktninger mister livet på vei til Europa?
I begynnelsen av juli delte lederen av det britiske nasjonalistpartiet BNP, Nick Griffin, sine tanker om hvordan problemet med båtflyktninger som ankommer sør-Europa fra den nordafrikanske kysten kan løses. «Båtene må senkes», sa Griffin. «Bare slik kan Europa unngå å bli oversvømt av flyktninger», fortsatte han.
Verre er det altså ikke, noe det italienske regjeringspartiet Lega Nord også har vært inne på. Inntil nylig kunne man finne et dataspill lagt ut på partiets Facebook-side, der målet er å fjerne så mange flyktningebåter som mulig med et museklikk eller ti.
I slutten av forrige uke viste det seg imidlertid at det ikke er nødvendig med så drastiske tiltak som Europas fremmedfiendtlige partier drømmer om. Så lenge ingen plukker opp båtflyktninger i nød, trenger jo ikke farkostene senkes. Flyktningene dør av seg selv, når de slipper opp for bensin og vann.
De fem eritreerne som ble hjulpet i land på den idylliske italienske ferieøya Lampedusa i forrige uke, hevdet at de var de eneste overlevende av en gruppe på nesten 80 mennesker som la ut fra kysten av Libya 28. juli. Ettersom folk døde av dehydrering, var de levende nødt til å kaste likene over bord. Hadde noen sett dem, kunne de fått hjelp. Og de overlevende forteller at de ble sett av flere skip. Men ikke før så mange som ti hadde seilt forbi var det ett som stanset.
Den skarpeste fordømmelsen av tragedien har kommet fra avisa som representerer italienske biskoper. L’Avvenire trakk rett og slett en parallell til Holocaust i en lederartikkel denne helga. Vesten later ikke til å ville se at døde mennesker skyller opp på Europas strender, og avisa sammenlikner dette med hvordan mange snudde seg en annen vei da jøder ble satt på togene mot døden. «Den gangen var det totalitarisme og frykt for terror-regimer som fikk mange til å lukke øynene. I dag er det likegyldighet og resignasjon», skrev avisa.
Andre har fokusert mer på kynismen i dette spillet. Laura Boldrini, talskvinne for FNs høykommisær for flyktninger i Italia, har advart mot det hun kaller «ansvars-pingpong» i Middelhavet, og hevder krangelen mellom Italia og Malta om hvem som har ansvar for båter i nød fører til at fiskebåter og andre i farvannet ikke tør å ta opp flyktninger, i frykt for å bli sendt fram og tilbake mellom landene i et politisk spill de ikke har råd til å være med på.
Italia og Malta er uenige om mye i denne saken, men begge anklager de andre EU-landene for å å ta for lite ansvar. Sveriges utenriksminister lovet nye EU-regler for fordeling av flyktninger på flere land på et møte i helga. Det er på sin plass, for dette er et felleseuropeisk problem – som krever løsninger og forslag fra alle europeiske land. Norge inkludert.
I mellomtiden er det avgjørende at etterforskningen av om noen med vilje har kjørt forbi flyktninger i nød kommer til en konklusjon. Og at de menneskelige konsekvensene av Italia og Maltas måte å håndtere dette på kommer opp i dagen. Hvis enkeltland forledes til å tro at «flommen» av flyktninger er så belastende på Europa at man kan la båtene seile sin egen sjø, er det likegyldig hvilken historisk parallell man velger å bruke for å beskrive dagens situasjon. Særlig flatterende blir den uansett ikke.
(Dagbladet, 27.8.09)