Gud 2.0

Ryktene om Guds død er betydelig overdrevne. Han er tilbake – nå også i nye, kule versjoner.

I konkurransen om å få møte Barack Obama så raskt som mulig etter at han ble utnevnt til president, trakk Tony Blair et langt strå. Han fikk sjansen før noen sittende europeiske statsledere – takket være sin nyuttalte kristne tro: I februar ble han bedt av Obama om å lede det viktige bønnemøtet US National Prayer Breakfast. «Tro», sa Blair i ballsalen på Washington Hilton Hotel, «må igjen plasseres der den hører hjemme: Som veileder for vår verden og dens framtid.» Noe slikt kunne han ikke sagt som statsminister – Blair har selv forklart at en engelsk politiker som snakker om sin tro, blir sett på som en gærning. Nå tar han det igjen det tapte med sin hyperaktive tenketank og foredragsfabrikk «The Tony Blair Faith Foundation». Og dermed er han på parti med framtida, skal vi tro forfatterne av den nye boka God is back.

Bokas forfattere, redaktøren av Economist, samt magasinets Washington-korrespondent, hevder den religiøse troen er på frammarsj, og er i ferd med å forandre verden på overraskende vis. De siste årenes bølge av ateistisk litteratur, signert folk som Christopher Hitchens og Richard Dawkins, er ikke annet enn de militante ikke-troendes siste krampetrekninger, mener de to. For Gud har vist at han er fullt kompatibel med en moderne verden. Boka God is back handler interessant nok lite om den religiøse fundamentalismen og dens voldelige varianter. Hovedcaset er religion i nye, svært tilpasningsdyktige og til dels bisarre innpakninger. Vi får høre om privatdrevne kristne hus-kirker for en suksessfull middelklasse i Kina. Djevelutryddelse og håndspåleggelse i lunsjpausen i en idrettshall i Brasil. Muslimske tv-predikanter, megakirker, karaokekirker, mc-kirker og kirker som nøye har tilrettelagt liturgien i henhold til hva folk i spørreundersøkelser har fortalt at de vil ha. Dette er den amerikanske blandingen av religion og marked – en modell for fredelig sameksistens – og den blir nå eksportert med enorm suksess.

Mens den tøylesløse markedsøkonomien sliter med et dårlig rykte, er Economist-medarbeiderne dermed på plass med trøsten for sine ideologiske tilhengere: Religionen er beviset på at markedets usynlige hånd fortsatt gjelder. «Et fritt religionsmarked tvinger geistlige til å konkurrere om markedsandeler», skriver forfatterne entusiastisk. Også mer tradisjonelle religionstilbud nyter godt av denne dynamikken, hevder de. Som de skriver: «Sekulariseringsprofetenes største problem er at religionens framvekst er drevet at markedskapitalismens suksess: Konkurranse og valgmulighet.» Sekulariseringsprofetene kunne bli fristet til å spørre: Kan vi vente oss en subprime-krise i vekkelsens verden? Hvis religion i så stor grad handler om innpakning, kan man kanskje etter hvert få en snikende følelse av at den er litt hul?

Det er forfatterne (én ateist og en katolikk) overhodet ikke bekymret for. Det vesentlige er at troen har vist seg konkurransedyktig i en moderne verden. Derfor må alle som vil forstå seg på samfunnet, ikke minst politikere, sørge for å skjønne religion i dag. Forfatterne er på linje med mange samfunnsforskere når de peker på at forståelsen for religion som politisk faktor har vært skral i mesteparten av etterkrigstida.

Men én ting er å være klar over religionens kraft. En annen sak er å drive politikk utfra tro. Her er forfatterne litt uklare på hva de mener, ikke minst er de opptatt av å markere distanse til George Bush’ korstogs-retorikk i Irak. Economist-medarbeiderne forsøker å argumentere for at religion ikke spilte en så direkte rolle i Bush-administrasjonens utenrikspolitikk som folk skal ha det til. Riktignok var Bush selv den mest utagerende kristne presidenten på mange år, men hans mektigste rådgivere, som Cheney og Rumsfeld var ikke opptatt av de religiøse overtonene ved internasjonale konflikter, hevder de. Det kunne vært en nyttig presisering, hadde det ikke vært for at magasinet GQ for et par uker siden kunne avsløre at Donald Rumsfeld krydret hemmelige etteretningsdokumenter fra Irak med bibelsitater: «Commit to the LORD whatever you do, and your plans will succeed», var for eksempel teksten til et bilde av en amerikansk soldat med automatvåpen. Det kan jo være Rumsfeld bare krydret saken litt med tanke på sjefens interesser, og det betyr naturligvis ikke at han ikke egentlig var mest interessert i olje. Men det er vanskelig å tenke seg at denne typen religionskrig-retorikk ikke surra til dømmekraften.

Hva med religionens rolle i innenrikspolitikken? Det finnes gode grunner til å advare mot en kompromissløs utestengning av religiøse tanker i den offentlige debatten, ikke minst innad i de europeiske landene. Det betyr ikke at tanken om en sekulær offentlig sfære er gått ut på dato, eller at det nå bare er et spørsmål om tid før vi alle finner fram til Gud og bruker ham som hovedargument i alle politiske saker. Det mener heller ikke Economist-forfatterne, som i bokas sluttkapittel trekker seg litt tilbake fra noen av de voldsomste påstandene de har fremmet tidligere i teksten, og innrømmer at den amerikanske religionsmodellen nok ikke passer helt for Europa, tross alt. Som de skriver: «Europa vil uansett i hovedsak forbli et sekulært kontinent». Tony Blair-modellen, der «troen er veileder for vår verden og dens framtid» er rett og slett for nyfrelst for mange europeere. Det vil han måtte ta hensyn til hvis han skal være en seriøs kandidat til den nye stillingen som «Europas president», slik det spekuleres i.

Gud er kanskje «tilbake» – omtrent på samme måte som han har vært «død» tidligere. I alle tilfeller er det nok først og fremst opp til oss her nede på jorda å bli enige om måter å skru sammen samfunnet på.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s