Men av og til er lyden av historiens sus så høy at man blir forvirret. Det kan ha vært dette som hendte Nicolas Sarkozy i helga, da han la ut et bilde og en kommentar på sin Facebook-side som ble plukket opp av medier verden over, og som også vi beskrev her i Dagbladet i går: Under bildet som viser Sarkozy foran muren en hustrig høstkveld, står det «Minner framurens fall i Berlin, 9. november 1989». Her var Sarkozy, og her møtte han tyskere som kom bort til ham «for forklare sine følelser, sine nye ambisjoner og dele sine følelser etter tiår med atskillelse.» Det høres nesten for godt ut tilå være sant.Og etter at en journalist i avisa Libération påpekte at det var rart Sarkozy hadde kastetseg på morgenflyet til Berlin9. november, all den tid ingen visste noe om noe murfall førom kvelden, satte franske journalister i gang et formidabelt gravearbeid for å dobbeltsjekke historien. Det er langt flere hulli den enn det var i muren den kvelden, viser det seg.

En tidligere statsminister har endret sin versjon av Berlin-turen fire ganger, som for å hjelpe Sarkozy, men stadig nye dykk i arkivene gjorde det vanskelig å plassere Sarkozy i Berlin 9. november for tjue år siden. En ukes tid seinere,derimot, var han der helt sikkert. Sarkozys motstandere har hatt en strålende start på uka på grunn av dette. Ikke minst etter en nettdugnad der innsendere har montert inn presidentenpå historiske bilder: Sarkozypå månen. Sarkozy på vei over alpene, på Napoleons hest. Ségolène Royal, som tapte forrige valg mot Sarkozy, koste seg kanskje mest av alle, og lurte på om Nicholas Sarkozy kan ha vært til stede da Bastillen ble stormeti 1789.

Men presidentens talsmenn lar seg ikke forvirre av fakta eller vittige nettbrukere. De holder fortsatt på Facebook-sannheten: Nicolas Sarkozy vari begivenhetenes sentrum. Som alltid. Og på en måte er det sant. For Sarkozy har dette til felles med Italias Silvio Berlusconi (i tillegg til høyden): De har vansker for å overse en mulighet til å bli hovedpersoner. Nei vel, så var kanskje ikke Sarkozy der akkurat da. Men han var til stede i verden på en viktig dag. Det forsterker både ham – og begivenheten. Slik er det nemlig for viktige menn.

Hvis muren hadde visst hvem Sarkozy kom til å bli, hadde den nok ventet noen dager med å falle.

(Dagbladet 11.11.09)