Irske ayatollaer! Udemokratiske markedsfundalister!

Innspurten fram mot den irske folkeavstemningen om Lisboatraktaten er i gang.

«Plan B? Det finnes ikke noen Plan B. Det ville være galt å snakke om en Plan B.» Spanias utenriksminister snakket på vegne av mange EU-topper som tappert forsøker å skjule sin nervøsitet, da han uttalte seg på en pressekonferanse på mandag. Om tre uker skal Irland stemme over Lisboa-traktaten. Snart ni år etter at arbeidet med en omfattende reform av unionen startet, ligger EUs framtid nå i irenes hender. Så høystemt vil i alle fall ja-folket formulere det: Det handler om en bedre koordinert utenrikspolitikk, og om et mer demokratisk EU, med mer makt til de folkevalgte EU-parlamentarikerne, blant annet. Et «nei» vil sette reformarbeidet mange år tilbake. Irland stemte nei til den forrige utgaven av traktaten i juni i fjor. Siden den gangen har man forhandlet fram en avtale som tar mer hensyn til den irske motstanden. Tidligere i år så det ut til at det holdt, med god margin. Men nå mister ja-siden støtte raskt. Meningsmålingene viste 54 prosent ja-støtte før sommeren. Denne uka er den nede i 46%. 29 % sier de vil stemme nei, mens en fjerdedel av velgerne ikke vet hva de skal stemme. Dermed er kampen om tvilerne for alvor i gang. «Folk før profitt» startet sin kampanje på mandag, og mener EUs utvikling handler om «markedsfundamentalisme». Organisasjonens ankepunkt er at dette i praksis er den samme traktaten som irene takket nei til i fjor: «Like udemokratisk, like militaristisk, like klimafiendtlig». Andre hovedaktører på nei-sida er militante abortmotstandere, representanter for de ytterste delene av venstresida, og irske nasjonalister. Det er imidlertid ikke bare irer som er aktive – det høyreekstreme britiske Uavhengighetspartiet har tatt turen vestover. For å få en skikkelig irsk sving på engasjementet, bruker partiet historien som våpen, ved å henvise til det irske påskeopprøret i 1916, en nøkkelhendelse i irenes motstandskamp mot britisk styre. «Mennene og kvinnene som kjempet den gangen, ville ha vært mot Lisboa-traktaten», har det britiske partiet hevdet, til høylytte protester: «Det er ikke bare en fornærmelse at en ekstrem-nasjonalist fra England forsøker å kidnappe våre helter, det viser også at de ikke aner noe om irsk historie», sa en politiker fra regjeringspartiet Fianna Fail. De britiske nasjonalistene klemmer også til på et annet ømt punkt i Irland, ved å hevde at EU vil kunne tvinge Irland til å legge vekk sin enestående strenge abortlov hvis traktaten signeres. Dette er avgjørende for sterke katolske bevegelser i Irland, som ikke tror noe på forsikringene om at den nye traktaten lar Irland bestemme abortpraksisen sin selv. «Velgerne må avvise de irske ayatollaene og de fordomsfulle engelske nasjonalistene som vil at landet skal stivne i fortida», sa Pat Cox i helga. Han er tidligere president for EU-parlamentet, og hans syn har støtte fra nesten alle de etablerte politiske partiene. Men det er ingen åpenbar fordel i Irland. Mange holder myndighetene ansvarlige for at Irland ble truffet så hardt av finanskrisa. Bare én av ti mener regjeringen gjør en god jobb. Og det eneste nei-partiet i nasjonalforsamlingen, Sinn Fein, får gehør for å hevde at alle ja-partiene er samme ulla. «Det er de etablerte partiene og storindustrien som har ødelagt landet økonomisk. Nå vil de ha dere til å stemme ja», har Sinn Fein-leder Gerry Adams hevdet. Den argumentasjonsrekka kan komme til å tvinge fram det ingen i Brussel orker tanken på: En «Plan B».

(Dagbladet, 9.9.09)